I går (lørdag) hadde vi planlagt storstilt jobbedag. Nå sto kjøkkenet for tur, og korken på gulvet skulle fjernes og innredningen skulle nedmonteres før vi fikk besøk i totiden. Vi skulle starte tidlig på dagen, og Agathe skulle selvfølgelig sove ute i vogna si mens vi jobbet.
Vi endte med å ankomme først i 12-tiden, og brukte endel tid på å laste hengeren med rivningsskrot som Lars skulle kjøre på dynga. Da han dro satte jeg igang med korkfjerning på kjøkkenet. Så langt kom jeg før det spraket i babycallen.
Da var det ei som var sulten og trengte bleieskift.
Da Lars kom tilbake fra dynga var klokka to, og vi fikk hyggelig besøk. Etter omvisning og skravling var plutselig klokka blitt nærmere fire. Da var det på tide å komme seg hjem, for vi skulle jo på fest sammen for første gang på mange måneder, mens morfar skulle sitte barnevakt.
I dag fant vi ut at det mest effektive er at Lars drar ut og river mens jeg er hjemme med Agathe. For selvom jeg jo mener at det liksågodt er jeg som kan dra ut og jobbe og han passe Agathe, så tar den type ting litt kortere tid når man har mer muskler. Og med kjøkkenet som eneste rom med varme, passer det litt dårlig å ha en baby oppi en rivningsplass.
Men vi fikk iallefall med glede stadfestet at sponplatene under korkbelegget ikke er limt fast til tregulvet, noe som gjør jobben betydelig enklere!
åhh… nydeligste lile venn på gulvet! (ikke deg, Karen!) Spent på å se gulvet uten kork!